Hvorfor er det nødvendig med en plan?

Utbrenthet kommer ikke over natten. Kollegaene, ofte lederen også, har i lengre tid sett at noe er galt. De tar ikke tak i problemet fordi de ikke vet hva de bør gjøre. Den som holder på å bli utbrent har heller ikke gjort noe fordi vedkommende føler seg fanget i situasjonen og har vanskeligheter med å se mulige løsninger. En handlingsplan gjør det lettere å ta tak i problemet for dem som oppdager at ”noe” er galt.

Planen bør inneholde tiltak som iverksettes når utbrenthet oppdages. Det viktigste er at planen tar for seg tiltak ovenfor utbrente, men den bør også inneholde tiltak for dem i risikosonen. Det er både tidkrevende og vanskelig å behandle fullt utsprunget utbrenthet. Best er det å stoppe utviklingen før tilstanden blir for alvorlig. Jo tidligere i utbrenningsprosessen man setter inn tiltak, desto bedre.

Planen bør peke på konkrete tiltak:

• Avdekk kortsiktige tiltak som stopper utviklingen av utbrenthet; for eksempel sykmelding. Det er viktig at den ansatte får ro til å bli frisk og ikke føler seg presset til å komme tilbake til jobb. Tilbakevendingen bør skje gradvis både når det gjelder antall timer og prestasjonskrav/ansvar

• Avdekk organisatoriske, oppgaverelaterte og personlige faktorer som førte til utbrentheten, og tiltak som kan bedre situasjonen. Mulige tiltak er:
• ved krevende og stressende oppgaver; sørg for at den ansatte får andre arbeidsoppgaver og en roligere arbeidssituasjon
• ved dårlig arbeidsmiljø eller belastende lederstil; omplasser den ansatte til en annen avdeling. Er dette tilfelle, bør mer omfattende tiltak også igangsettes i gang på selve avdelingen eller mot lederen, slik at ikke flere blir utbrent
• den ansatte får opplæring i stressmestring og eventuelt andre kurs/oppfølging som kan bedre balansen i/mellom arbeid, fritid og restitusjon
• Etabler langsiktige oppfølgingsrutiner/-tiltak som hindrer tilbakefall av utbrenthet

Planen bør ha oversikt over hvem som har ansvar for de ulike tiltakene.